Fredrikstad biblioteks historie
1914 – Jubileumsfond
For å skaffe Fredrikstad et tidsmessig bibliotek, opprettet 17.mai komiteen i 1914 et jubileumsfond.
3. april ble det utsendt et opprop om gaver til fondet “til fordel for folkeopplysningens fremme og som takk for en 100-årig freds velsignelser”. I mai 1916 var det kommet inn 58.000 kroner, gaver fra byens borgere og byens næringsliv.
1915 – Plassering
Nygaardsgaten 21 og Phønixplassen var de mest aktuelle tometene. St. Croix-plassen, der brannstasjonen nå ligger, ble også foreslått. Stedsvalget ble heftig diskutert. Phønixplassen var den mest brukte av byens fotballbaner, og forslaget om å bruke plassen vakte meget sterke reaksjoner. Ved annen gangs behandling i bystyret 14. desember 1915, ble det vedtatt at det nye biblioteket skulle ligge på Phønixplassen.
1917 – Kongen legger ned grunnstenen
Byen feiret 350 års jubileum i 1917. Ved kongebesøket 12. september la kong Haakon ned grunnstenen til det nye biblioteket. Bildet viser grunnstennedleggelsen. Til høyre står kong Haakon VII (med sabel og særegen hatt) ved siden av statsminister Gunnar Knudsen. De første tegningene var allerede utarbeidet. I tillegg til selve biblioteket skulle bygningen inneholde foredragssal med plass til 400 tilhørere, utstillingslokaler for kunstforeningen og lesesaler for voksne og barn. Men Europa var i krig, det var dyrtid og mangel på arbeidskraft. Byggingen av biblioteket måtte vente.
Foto: Ukjent fotograf / Fredrikstad Museum
1920-1921 – Arkitektkonkurranse
I 1920 hadde jubileumsfondet vokst til 270.000 kroner og tegningene hadde vært klare i tre år. Men i stedet for å sette i gang byggingen bestemte formannskapet at det skulle avholdes nasjonal arkitektkonkurranse. Det ble holdt konkurranse i 1921, i juryen satt blant andre arkitekt Arnstein Arneberg. 72 utkast kom inn. Vinnerutkastet het “Der Glommen gjør en sving” og var utarbeidet av reguleringssjef August Nielsen og arkitekt Harald Sund fra Kristiania. Den siste fotballkampen på Phønixplassen ble spilt 5. oktober 1921. I formannskapsmøte 6. oktober ble det gjort vedtak om bygging. Kostnadene var beregnet til 1,2 millioner kroner. Jubileumsfondet hadde vokst til 800.000 kroner, resten ble finansiert med lån som skulle betales med fremtidige overskudd fra kinodriften.
Foto: Wilse / Fredrikstad Museum
1922-1925 – Bygging, aulaen tas i bruk
Byggingen pågikk i fire år. Aulaen ble tatt i bruk som kino 26. desember, 1924. I mars 1925 var det høytidelig åpningskonsert i aulaen.
Foto: Gustav Larsen Sollem /Østfold fylkes billedarkiv
1926 – Biblioteket tas i bruk
Voksenavdelingen ble åpnet 28. januar 1926. 8. mars ble barneavdelingen tatt i bruk. Siden har bygningen vært folkebibliotek for Fredrikstad. Overlyssalen har hele tiden vært utstillingslokale, først og fremst for kunstforeningen.
Aulaen har vært brukt som kino, foredragssal og utstillingslokale.
1992 – Bygningen blir fredet
Fredrikstad bibliotek ble fredet etter lov om kulturminner i 1992. Fredningen ble begrunnet både ut fra arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Kulturhistorisk har anlegget stor verdi i kraft av sin funksjon som folkebibliotek.
2016 – Biblioteket fyller 90 år
En flott 90 års feiring fant sted i bibliotekets lokaler, med bløtkake og festtale til den “gamle damen”. Det ble arrangert bokprat med bøker som kom ut samme år som biblioteket åpnet, 1926. Biblioteket er fortsatt åpent og tas flittig i bruk av befolkningen i kommunen.
Kilde
Madsen, Birger: Bibliotekhistorie i Fredrikstad fram til 1926 . fra leiebiblioteker til folkebibliotek på Phønix-plassen. – Fredrikstad, 1976.